Vladimir, 9 år!
(Petter, La Paz, Bolvia, 3. april 2004)
Vi har truffet Vladimir. Vi hadde ikke regnet med det, - ikke han heller. Det hadde seg slik at vi skulle besøke et par skoler på El Alto, den fattige bydelen som ligger på høysletta Altiplano, over La Paz. Den første skolen bar navnet Raul Salmon. Den har vært med i Misjonsalliansens prosjekt for skoleutvikling i et par år, og vi kunne konstatere at det hadde skjedd store forandringer. Nybygg hadde kommet til, skolen var blitt opprustet og møtet med rektor og lærere fortalte om motivasjon og driv over arbeidet. Mer her >>>

Fra Huatajata til Burger King
(Petter, La Paz, Casa Allianza, 1. april 2004)
Vi har vært på holmetur, - igjen. Også denne turen var forholdsvis eksotisk, den gikk til ”holmen” Suriqui i Titicacas-sjøen. Det er ei øy som ligger 3800 moh og har en helt spesiell relasjon til Noruega. Men før vi kom så langt, skulle Altiplano forseres. Det er vel 8 mil høyslette mellom La Paz og utgangspunktet for vår holmetur, Huatajata, ved bredden av Titicaca-sjøen. Vi fikk forhandlet med en drosjesjåfør om å betale 100 bolivianos (100 kr) for turen. En vanlig pris. Da vi kom fram og karen oppdaget hvor langt han hadde kjørt oss, forsøkte han så godt han kunne å få prisen til å bli en annen. Han hadde ikke ment 100 bol, men 100 US $, sa han. Han kom dessuten slepende med lokale støttespillere slik at de kunne fortelle hva som var ”en vanlig pris”.  Mer >>>
 

Reisebrev 5 - Martin
(Martin, La Paz, Bolivia, 28. mars, 2004)
Hallo igjen 8a!
Island Night i Det rosa huset
Noen dager før avreise, skulle vi ha grillfest og Island Night i Det rosa huset. På kvelden blåste det skikkelig, så vi kunne ikke sitte på stranden og spise. Det ble til at Tom og pappa grillet på stranden, og tok med maten opp. Vi hadde ikamata (rå fisk) og mye forskjellig kjøtt. Etter middagen tok vi på oss danse-utstyret vi hadde kjøpt. Jostein og Camilla fra Tønsberg og Jørgen og jeg hadde trent lenge. På tirsdagene hadde vi trent med dansegruppen Orama, og vi hadde øvd alene med CD-spilleren. Danseoppvisningen ble kjempe bra! De voksne var også veldig fornøyd. Mer fra Martin >>>
 

Reisebrev 5 - Jørgen
(Jørgen, La Paz, Peru, 28. mars, 2004)
Hei mine venner og venninner!! Det har skjedd mye spennende siden sist. Min pappa tok dykkersertifikatet på Cook Islands. Jeg var glad på pappas vegne. Men som dere vet er det ikke så klare regler på øyene. Så jeg bestemte meg for å ta et lagune-dykk. Den dykkerskolen jeg skulle dykke med, het Dive Rarotonga. Da vi skulle dykke, startet vi med en times undervisning. Så dro vi. Vi skulle til Fruits of Rarotonga. Ed var lederen vår. På bunnen var det noen øvelser vi skulle gjøre. Det gikk som en vind. Så begynte vi! Det føltes som å fly. Da vi var godt i gang, så jeg noe rødt under en korall. Det var en blekksprut. Den hadde armer som var så tjukke som underarmen min. Og selve blekkspruten var en og en halv meter lang. På slutten så vi en triggerfish som hadde egg. Mer her >>>
 

Machupicchu
(Petter, Machupicchu, Peru, 26. mars, 2004)
Vi var ikke alene på Machupicchu. Stedet besøkes av en rekke turister hvert år og kan sies å være Syd-Amerikas mest kjente severdighet. Motivasjonen for å reise hit kan opplagt være forskjellig. For mange turister er nok holdningen ”been there – done that”! MEN, det forhindrer ikke at man lar seg imponerer. Byggverket er fantastisk og beliggenheten spektakulær. Vi ankom komplekset i duskregn og fikk oppleve at skyene feide over området og at det vekselvis var klart og pakket inn i skyer. Det skapte en trolsk stemning og en fantastisk bakgrunn for de vakre ruinene.

Mer fra Machupicchu >>>
 

Lykken på to hjul
(Ellen Margrethe, La Paz, Bolivia, (i tankene stadig på Rarotonga),
26. mars, 2004)

Vi har tidligere vært inne på at vi ønsket at den lange reisen vår skulle bli som en skattekiste som vi senere kan plukke fram gode minner fra, sammen. De fleste ”skattene” vil vi være sammen om, men noen av ”perlene” har vi også opplevd hver for oss. Nå som turen nærmer seg slutten, har vi allerede begynt å plukke fram små og store gleder fra det siste halvåret. Jeg har lyst til å skrive litt om lykkelige stunder på to hjul i Sydhavet, - selv om vi for lengst har forflyttet oss til andre omgivelser der fysiske anstrengelser mer må tilpasses høyden … Mer >>>
 

Ingen stor norsk dag i Aguas Calientes
(Petter, Aguas Calientes, Peru, 26. mars 2004)
Det ble ingen stor norsk dag i Aguas Calientes. Vi kom ganske enkelt litt skjevt ut alle sammen. Det begynte slik: Høydepunktet på vår reise i Peru skulle være turen ned til den lille byen Aguas Calientes som ligger ved foten av Machupicchu. For å komme dit er eneste reisemåte tog, og man må naturlig nok kjøpe en billett. Da vi stod på plazaen i Ollantaytambo en liten time før togavgang, oppdaget vi at det var smått med soles, og den eneste banken i byen var stengt. Minibank fantes ikke i byen. Hva gjør fire backpackere da?
Mer >>>
 

Stein på stein
(Petter, Pisac/Ollantaytambo, 23. mars 2004)
To av de viktigste inkaruinene i den hellige dal ligger ved byene Pisac og Ollantaytambo. Vi hadde lest vår danske reiseguide som på dansk vis forklarte at dersom vi skulle besøke ruinkomplekset over Pisac nydes vandreturen best ned ad bakke. Det var et godt råd. Turen opp gikk 1 mil opp i fjellet med drosje, og etter litt klatring stod vi på toppen av hele komplekset. Derfra begynte vi på de mer enn 2000 trappetrinnene nedover til utgangspunktet, - torget i Pisac. Mer >>>
 

Med Edgars taxi til Pisacs marked
(Petter, Pisac, 22. mars 2004)
Nord for Cuzco ligger Den hellige dal, Valle Sagrada. Navnet har den fått etter at den ble en turistattraksjon, men det har på mange måter sin historiske forankring. Langs dalen ligger flere av de mest sentrale inka-ruinene, med enkelte steder som for inkaene var svært hellige. Vi hadde fått en oppfatning av at Pisac skulle være et bra utgangspunkt for reisen langs denne dalen fram til Machupicchu. Mer >>>

Inka-hovedstaden
(Petter, Cusco, Peru, 18. mars 2004)
 l am Edgar, wellcome to Cuzco! Det var taxi-sjåføren utenfor sentralstasjonen som viste seg å være vennlig og imøtekommende og dessuten i besittelse av visse engelsk-kunnskaper. Vi satte stor pris på alt sammen, og det viste seg at Edgar skulle bli både et hyggelig og nyttig bekjentskap.  Mer >>>
 

Siste stopp, Cuzco
(Petter, Cuzco, Peru, 19. mars 2004)
Vi har vært på en lang og eiendommelig bussreise. Den begynte i verdens høyeste hovedstad, La Paz i Bolivia, og endte i den gamle inkahovedstaden Cuzco i Peru. Fra klokken 08.15 til kl. 20.00 reiste vi over høysletten Altiplano, langs Titicaca-sjøen og det Peruvianske høyland. Utenfor bussvinduet skiftet scener med imponerende natur, frodig folkeliv og indiansk kultur. Fra tid til annen ble kameraet løftet til ruten og et klikk fortalte at et nytt bilde festet seg til den digitale Compact Flash brikken på 256 MB. Under følger noe eksempler på hva vi så fra bussvinduet.
Mer fra den siste delen av reisen >>>
 

Hoggjern og strikkepinner
(Petter - La Paz, Casa Allianza, 16. mars 2004)
Vi har vært på El Alto, den fattige bydelen som ligger oppe på høysletta Altiplano. Misjonæren Jorunn Sandvik tok oss med for å hilse på noen av de 80 lokale medarbeiderne Misjonsalliansen har i La Paz og se eksempler på prosjekter som misjonen står bak. El Alto er et viktig og ekspanderende arbeidsområde. Denne bydelen vokser med ca. 100 000 innbyggere i året og fattige indianere fra det omliggende høylandet trekker stadig inn til den hurtigvoksende byen som snart er like stor som byen nede i dalen.
Mer om hoggjern >>>
 

Periodepustere og lommetyver
(Petter, La Paz, Casa Alianza, 14. mars 2004)
Det har gått en uke i La Paz. Det har vært en uke i omstillingens tegn. Vi har tidligere skrevet om hvordan det er å gå til bunns med flaske, - denne uken gikk undertegnede til topps med flaske. Høydesyken, Soroche, har med andre ord krevd sitt, og det endte med at oksygenapparatet måtte til pers. 10 minutter med en ekstra puff oksygen i ny og ne gjorde underverker og sammen med sorojchi pills har formkurven hatt en bratt stigning. Det at vi alle sammen etter hvert er akklimatisert har gjort at vi har kunnet bevege oss mer rundt og utforske byen.

Mer om periodepustere og lommetyver >>> . Forøvrig meldes der fra Bolivia at alle er i fin form igjen!
 

Fra 4010 mm til 4010 m
(Petter - La Paz, Casa Allianza, 9. mars 2004)
Vi har hørt noen beskrive vår reise som ”litt Robinson”. Det er først etter ankomsten til Bolivia jeg på sett og vi vil si meg enig. Etter flere dager med diaré + høydesyke + jet-lag kjenner jeg meg forholdsvis rundjult. La Paz har jeg så langt ikke sett mer av enn gjennom vinduet på stedet vi bor, Casa Alianza.
Reisen hit var lang. Den startet på kvelden 4. mars og vi var ikke fremme før nærmere midnatt 7. mars. Reisen gikk via Tahiti, LA og Costa Rica. Vi hadde også en overnatting i Lima i Peru som ligger ved Stillehavskysten før vi fløy opp i Andesfjellene til verdens høyest beliggende hovedstad, La Paz. Mer >>>

4 høydepunkter i uke 10
(Petter - Rarotonga, Ngatangiia, 4. mars 2004)
Vi trodde siste uken på Rarotonga i hovedsak ville dreie seg om å pakke. Med andre ord at det meste var opplevd, og postsendinger og fullstappende kofferter ville oppta all vår oppmerksomhet. Vi tok feil. La oss begynne med maten:
Mer >>>
 

Skole på balkongen
(Petter - Rarotonga, Ngatangiia, 2. mars 2004)
Vi har hatt siste ”vanlige” skoledag på en stund. På balkongen i 2. etasje har vi hatt klasserom med fin utsikt, skygge og god lufting. Som oftest har vi arbeidet fra 09.00 til ca. 12.30.  Vanlig program har vært dagbokskriving, matematikk, norsk og språk. Det er også gått en del tid til å lage reisebrev og arbeide med prosjekter som er blitt sendt hjem og lagt ut på hjemmesidene. Den siste måneden har skolen forgått rundt et bord i andre etasje hvor både 6. klasse, 8. klasse, rektor og timelærer har holdt på med sine ting.
Mer >>>

Arkiv >>>